Bruk av emballasje strammes inn – nå blir det mer ombruk

EU vil ha mindre overflødig emballasje og strammer nå inn regelverket.

– EUs krav til at emballasje skal bli mer bærekraftig vil bidra til at det blir mindre avfall, og at råvarene som brukes til å lage emballasjen blir utnyttet lengre og bedre. Det er viktig i den sirkulære økonomien, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Dagens regelverk for emballasje bidrar i for liten grad til en sirkulær økonomi. Den nye emballasjeforordningen omfatter hele verdikjeden fra produksjon, via bruk til ombruk og materialgjenvinning. Regelverket er en del av EUs grønne giv og handlingsplanen for sirkulær økonomi som sikrer likt regelverk i hele EU/EØS. Det kommer en lang rekke nye, ambisiøse krav rettet mot emballasje. De fleste er rettet mot produsentene av emballasje og de som importerer eller produserer emballerte varer.

Take away i egen kopp

Økt ombruk og påfyll er nødvendig for en mer sirkulær verdikjede for emballasje.

Serveringsbransjen som selger mat og drikke for take-away skal legge til rette for at kundene kan ta med egen kopp eller matbeholder for påfyll. De skal informere om denne muligheten synlig, tydelig og klart i lokalet. Innen 3 år etter at forordningen er vedtatt skal serveringsbransjen også tilby ombruksemballasje.

Ombrukbar emballasje på drikkevarer

Norge har et velfungerende og robust pantesystem som oppnår høy returandel og høy grad av materialgjenvinning for drikkevareemballasje. Nå skal ombruksemballasje også inn i returordningen. Fra 2030 skal minst 10 % av drikkevarene som selges være tappet på ombrukbar emballasje og inngå i et retursystem.

Slutt på doble vegger og bunner

Mange produkter er pakket inn i unødvendig mye emballasje, men nå blir det slutt på det. Både vekt, volum og antall lag med emballasje skal reduseres. Emballasje som gir inntrykk av at produktets volum er større enn det er skal ikke settes på markedet.

Fra 2030 blir det forbudt å bruke noen typer engangsemballasje av plast. Dette gjelder blant annet ved salg av mat og drikke som spises på stedet og for porsjonsbeholdere med for eksempel fløte og sauser og miniatyrbeholdere med kosmetikkprodukter. Veldig lette plastbæreposer (typisk til frukt og grønt) reguleres også slik at de bare skal brukes dersom det er av hensyn til hygiene eller for å forhindre matsvinn.

 Emballasjen skal kunne materialgjenvinnes

Når nye råvarer blir brukt hver gang et nytt produkt eller emballasje blir produsert, sløses ressurser. Fra 2030 skal all emballasje være materialgjenvinnbar. Det betyr at den er designet for materialgjenvinning og kan materialgjenvinnes med tilstrekkelig kvalitet slik at den kan erstatte ny råvare.

I en sirkulær økonomi er det viktig at materialer som er materialgjenvunnet ikke inneholder stoffer som reduserer kvaliteten eller bruksområdet. Emballasje skal ikke inneholde stoffer som kan redusere muligheten til ombruk og materialgjenvinning eller hva materialgjenvunnet råvare kan brukes til. Det vil gjøre det mulig å materialgjenvinne mer.

For å styrke markedet for materialgjenvunnet plast innføres det krav om minimum innhold av materialgjenvunnet materiale i noe typer plastemballasje fra 2030.

Vil redusere mengden emballasjeavfall per innbygger

Det er konkrete mål for det enkelte land om å redusere mengden emballasjeavfall per innbygger med 5 prosent i 2030, økende til 15 prosent reduksjon i 2040 sammenliknet med 2018. Dette er et ambisiøst krav som Miljødirektoratet forventer at vil kreve skjerpede virkemidler i Norge.

Det skal bli enklere for forbrukeren å sortere emballasjeavfallet riktig slik at emballasje kan brukes om igjen eller materialgjenvinnes.  Emballasje skal merkes med symboler som gir forbrukerne informasjon om hvordan emballasjen skal håndteres som avfall. Symbolene skal være felles i EØS, men unntak av for pantesystemene der det skal tas hensyn til at dette er ulikt blant landene. Norge har gitt innspill om den frivillige merkeordningen som bransjen allerede bruker.

Innføres trolig i Norge i 2025

Emballasjeforordningen er nå vedtatt i Europaparlamentet. Den skal nå gjennom språkvask og oversettelser til ulike språk før den ren rent formelt støttes av nytt Europaparlament når det er på plass til høsten. Miljødirektoratet forventer at regelverket vedtas endelig på et møte mellom EUs medlemsland i Rådet kort tid etter dette. Deretter vil regelverket bli publisert i EU-tidende.

Regelverket forventes å bli gjennomført i Norge i løpet av 2025.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *