Færre insekter i naturen, nedgangen fortsetter

Insektovervåkingen de siste fire årene viser at antallet insekter er synkende. Resultatene viser at de pågående klimaforandringene kan påvirke insektmengden negativt.

For fjerde gang har Norsk institutt for naturforskning (Nina) levert rapport fra den nasjonale insektovervåkingen, som hovedsakelig kartlegger insekter i semi-naturlig mark rundt om i landet. Så langt viser overvåkingen at mengden insekter i gjennomsnitt har minket med 14 prosent hvert år.

– Det er for tidlig å konkludere, men det er bekymringsfullt å se at mengden insekter går ned og hvor sårbare insektene er for værendringer. Vi frykter at klimaendringene vil være en stor utfordring for insektbestandene, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Været spiller en stor rolle for aktiviteten hos insektene, og nedgangen i insektmengden kan delvis forklares med dårligere værforhold. For eksempel om det er mye snø om vinteren øker insektmengden, mens den minker om vinteren er varm. Høyere temperatur om sommeren kan gi flere insekter året etter, mens regn minker antall insekter. Nedbør om våren virker også negativt for insektmengden.

Avgjørende i økosystemet

Insekter er svært viktige for natur og mennesker, og har flere kritiske funksjoner i naturen, blant annet utfører de viktige økosystemfunksjoner og -tjenester – de er blant annet nedbrytere, plantespisere, de er mat for andre dyr og de bidrar til god jordhelse og pollinering.

Betydningen av vær og de pågående klimaendringene er også pekt på som en sentral påvirkningsfaktor i forskning fra andre land. For eksempel trekker tidsskriftet Nature fram pågående klimaendringer fram som en nøkkelfaktor som potensielt er blitt undervurdert. Den negative virkningen av klimaendringer kommer dessuten i tillegg til andre påvirkningsfaktorer, slik som arealendringer, sykdommer og pesticider.

Nature-artikkel: Volume 628 Issue 8007, 11 April 2024 (nature.com)

Flertallet av påvirkningene gjenspeiler forandringer i produksjonsformer og areal i landbruk og skogbruk.

Hovedfunn fra rapporten:

  • De fire første sesongene har overvåkningsprogrammet funnet over 4 339 insektarter. Flest på Østlandet. Tallet på og artsidentifkasjon av insektene er basert på DNA-sekvenser. I tillegg er det mange flere arter som ikke har latt seg identifisere ennå på grunn av mangelfulle DNA-biblioteker.
  • Biomassen av insekter viser årlig en nedadgående utvikling på 14 prosent. Været har en stor betydning, hvor trenden kan gjenspeile en periode med dårlig vær.
  • Høyest biomasse er i Trøndelag. Skog har lavere biomasse av insekter enn semi-naturlig mark.
  • Det er vanlig å være sjelden: Det er flere tusen arter som er fanget mer enn 100 ganger i prosjektet så langt, men det store flertallet av arter er kun fanget én eller et fåtall ganger.

Insektovervåking i hele landet

I 2024 utvides insektovervåkingen til Vestlandet og dekker dermed hele landet. Overvåkingsprogrammet startet først opp i 2020 på Østlandet, og ble deretter utvidet til Trøndelag, Sørlandet og Nord-Norge i henholdsvis 2021, 2022 og 2023.

Blant de 4 339 insekttartene, er det så langt funnet 171 truede arter og det er rødlistearter på nesten alle undersøkte lokaliteter. Artene er funnet på 140 lokaliteter, og det langsiktige målet er å utvide programmet til 250.

– Vi har gjennom fire år med overvåking fått mye verdifullt datamateriale, men vi trenger enda flere år og lengere tidsserier for å kunne trekke robuste konklusjoner, sier miljødirektør Hambro.

Innsamlingen av flyvende insekter skjer hovedsakelig ved hjelp av malaisefeller der insektene forviller seg inn i et slags telt og til slutt blir fanget i en prøveflaske. Arvemateriale (DNA) fra insektene hentes ut fra prøveflasken og analyseres, samtidig som insektene i flasken bevares for eventuell senere verifisering av spesielle funn.

Overvåkingen foregår i utvalgte flater som allerede overvåkes for vegetasjonsdekning og sammensetning av plantearter gjennom arealrepresentativ naturovervåking (ANO), slik at det er mulig å se sammenhenger mellom de to overvåkingsprogrammene.

I denne datavisualiseringen kan du selv blant annet bryte ned resultatene på enkeltområder og enkeltarter. (Power-BI)

 Relevante lenker

FAKTABOKS: Nedgang i insektbestandene

Ifølge FNs Naturpanel er de globale trendene for insektbestandene ikke kjent, men en kraftig reduksjon har blitt dokumentert flere steder.

FNs Naturpanel trekker fram at endringer i arealbruk, mer intensivt landbruk og overdreven bruk av insektmidler kan være årsaker til tap av insekter. I tillegg peker forskning på at klimaendringene med mer ekstremvær har alvorlige konsekvenser for insektene.

Avlinger er avhengig av pollinatorer i ulik grad. Naturpanelet regner med at 5-8 prosent av den globale jordbruksproduksjonen er avhengig av pollinatorer, og at markedsverdien av dette svarer til 235-577 milliarder amerikanske dollar (IPBES 2016).

Verdien av pollineringstjenesten i jordbruket i Norge er ikke beregnet, men det er estimert at for eksempel den totale produksjonsverdien for oljevekster, frukt, belgvekster og bær var i underkant av 900 millioner kroner i 2017 (KLD 2018).

Forskere mener det trengs ti år med overvåking før vi kan si noe sikkert om trendene i Norge.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *