Kaster du hageavfall i naturen?

Hageavfall regnes som forsøpling på samme måte som annet avfall. Men riktig håndtering av hageavfall er også vesentlig for naturmangfoldet.

– Ifølge forurensningsloven er det ulovlig å dumpe hageavfall i naturen, utenfor hager. Dette regnes nemlig som forsøpling, på samme måte som dumping av annet avfall, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Et sikkert vårtegn er den årlige oppryddingen i private hager og fellesområder i borettslag. Alt skal skinne før vi kan feire nasjonaldagen den 17. mai! Det kostes, rakes og klippes. Dette er uten tvil til nytte og glede for mange! Men hvordan kan oppryddingen gjennomføres på en naturvennlig måte?

Hvor skal vi gjøre av kvist og annet hageavfall? Og finnes det regler for dette? Svaret er ja!

Du har lov til å ha fremmede plantearter i hagen, men du må passe på at de ikke sprer seg utenfor hagen din. Denne aktsomhetsplikten gjelder for alle hageeiere.

Hagerømlinger er en viktig årsak til tap av natur

Artsdatabanken er vår nasjonale kunnskapsbank for naturmangfold. De har risikovurdert de fremmede artene i Norge.

– Forvilling fra hager er den viktigste spredningsveien for fremmede planter til naturen. Mange fremmede arter gjør skade i naturen, de kan for eksempel utkonkurrere planter som hører naturlig til her. Derfor er det viktig at de fremmede artene ikke sprer seg fra hagen til naturen, sier Bjarte Rambjør Heide, direktør i Artsdatabanken.

Artsdatabanken har ansvar for å utarbeide Fremmedartslista. Totalt er det risikovurdert nesten 2 500 arter. Av dem er det 1200 karplanter, og 80 prosent av disse har rømt fra hager!

– I Fremmedartslista kan du se hvilke arter vi må være spesielt oppmerksomme på. Vurderingen er mer enn kategoriinndelingene, så vi oppfordrer til å lese hele vurderingen, sier Heide.

Det er viktig at du blir kjent med de fremmede planteartene, og reglene som gjelder. Noen fremmede plantearter er forbudt å importere, selge og sette ut i naturen, men hvis du allerede har dem i hagen din så kan du la dem stå. Disse artene finner vi på en forbudsliste. De er ikke lenger i salg i plantehandelen, og det er heller ikke lov å dele dem med andre.

Tips om hvordan du kan håndtere hageavfall

Her er noen råd om hvordan hageavfall bør håndteres:

Du kan enten legge opp til å kompostere hageavfall innenfor egne eiendomsgrenser, eller sørge for at avfallet blir transportert til kommunens renovasjonsanlegg.

Hageavfall som inneholder fremmede plantearter skal sorteres fra annet hageavfall, fordi det skal brennes eller varmebehandles. Da ødelegges frø og andre plantedeler, slik at disse planteartene ikke kan spre seg. Har du små mengder slikt avfall, kan du kaste det i restavfall. Slik bidrar du til at fremmede arter ikke sprer seg fra hagene og ut i naturen.

Hageavfall som ikke inneholder fremmede arter er en betydelig ressurs som bør tas med til kommunale søppelfyllinger. Her blir det omdannet til kompost og resirkulert til jordprodukter, pakket i sekker og solgt tilbake til deg som hageeier.

Det er gratis å kaste kvist og planter på kommunens deponi. Så ta en beslutning om du selv vil frakte avfallet dit, eller om det er best å få hjelp til dette.

Kommunene har forskjellige tilbud for henting. Noen kommuner har spesielle sekker til dette formålet. Det er også mulig å leie en container, hvis det er mye hageavfall.

Hvis du selv vil transportere hageavfallet til kommunens renovasjonsselskap, er det viktig å transportere fremmede plantearter i tette enheter, for eksempel i sekker eller en bilhenger som er dekket til.

På sortere.no finner du ditt nærmeste renovasjonsselskap. De gir råd om både sortering og transport av hageavfall.

Behov for tidlig innsats

Spredning av fremmede arter er en av de største truslene mot naturen.

– Ifølge FNs naturpanel øker antallet etablerte fremmede arter i verden raskere nå enn noen gang tidligere i historien. Det samme gjør tallet på arter som er utrydningstruede, som følge av fremmede arter. Til tross for at det legges ned stor innsats for å bekjempe fremmede arter er det behov for å styrke denne innsatsen, sier Ellen Hambro.

Målet med å bekjempe en fremmed planteart er å bli kvitt inntrengeren, slik at den opprinnelige naturen kan etablere seg i området igjen.

– Når fremmede arter sprer seg, kan de konkurrere ut arter som naturlig hører hjemme i et område, og natur kan gå tapt. Det kan påvirke økosystemene og tjenestene vi får fra dem, som for eksempel matforsyning og pollinering. Det er derfor viktig å hindre at de sprer seg, sier Heide, direktør i Artsdatabanken.

Artene i en blomstereng med mangfoldige sjeldne og truede arter kan bli utkonkurrert av bare én enkelt fremmed planteart. Eksempler på slike fremmede plantearter er kjempebjørnekjeks, hagelupin, parkslirekne og rynkerose.

 For å lykkes i kampen mot fremmede arter er det avgjørende med grundig miljøovervåking og målrettet innsats når vi oppdager en ny skadelig art. Tidlig innsats kan hindre tap av natur, men også spare oss for betydelige summer. Fremmede arter påfører det norske samfunnet kostnader på flere milliarder kroner årlig, sier miljødirektør Hambro.

Faktaboks: Fremmede plantearter

Når en fremmed planteart inntar nye områder, kan den påvirke naturmangfoldet negativt på flere måter. Hvor stor risiko den utgjør kommer an på hvor raskt den sprer seg til nye områder, og hvor stor negativ påvirkning den har på andre arter og naturtyper. I Fremmedartslista kan du lese mer om disse vurderingene for hver enkelt art.

En fremmed planteart kan:

  • Fortrenge arter som finnes naturlig på stedet, ved å konkurrere om næring eller leveområder.
  • Krysse seg med stedegne arter.
  • Være bærere av parasitter og sykdommer.
  • Føre til finansielle tap, for eksempel for landbruk og andre samfunnssektorer.

Faktaboks: Hva heter arten?

Hvis du er usikker på hvilken art du har funnet, kan du bruke appen, Artsorakel, fra Artsdatabanken. Her får du vite hva den heter og lære mer om den. I tillegg til de vanlige artene som hører hjemme i norsk natur, gjenkjenner appen også en rekke uønskede, fremmede plantearter. Selv om Artsorakelet ofte gir rett svar, kan det av og til være behov for eksperthjelp for å være helt sikker.

I Fremmedartslista finner du oversikt over fremmede arter i Norge. Lista gir også svar på hvordan hageplantene dine kan påvirke naturmangfoldet. I tillegg finner du informasjon om hvordan de fremmede artene sprer seg, og i hvilke naturtyper de lever og hvor i Norge de er utbredt.

En oversikt over fremmede arter i Norge, finner du i Fremmedartslista hos Artsdatabanken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *