Ny studie: Å jobbe i barnevernet påvirker den psykiske helsen

49,5 prosent av ansatte i barnevernet opplevde emosjonelt stress på et nivå som indikerte at de kunne ha behov for profesjonell hjelp.

I en undersøkelse med 978 sosialarbeidere (sosionomer og barnevernspedagoger) som jobber i barnevernet, rapporterte en stor andel symptomer på utbrenthet (76 prosent) og sekundært traumatisk stress (54 prosent).

Nesten halvparten av deltakerne rapporterte om et alvorlig høyt nivå av emosjonelt stress. Blant de barnevernsansatte som var under 40 år, derimot, scoret opp til 65  prosent så høyt på emosjonelt stress at de kunne trenge hjelp.

Til sammenligning  rapporter 18-20 prosent av befolkningen psykisk belastning tilsvarende ulike psykiske lidelser i løpet av ett år.

– Dette behøver ikke å bety at det foreligger noen alvorlig psykisk lidelse, men det kan bety at du har et såpass høyt emosjonelt stressnivå at du kan ha behov for hjelp til å mestre det, sier forsker og professor Amy Østertun Geirdal.

Geirdal har sammen med Alicja Olkowska og Per Nerdrum gjennomført denne studien.

Disse ansatte er mest utsatt

Noen grupper av ansatte i barnevernet skiller seg mest ut:

  • yngre ansatte
  • ansatte med lavest utdanningsnivå, det vil si bachelorgrad
  • ansatte med få år siden fullført relevant utdanning
  • ansatte med kort arbeidserfaring
  • saksbehandlere i barnevernet og de som jobber i førstelinjen

Hvorfor akkurat disse?

– Vi ser at alder er en buffer mot psykisk uhelse, sier Geirdal. Dette er i tråd med tidligere forskning.

Jo lengre du har stått i jobben desto mer erfaring har du med å håndtere følelsene.

– Du bygger erfaring og vet hva du kan etter flere år i denne jobben. Og så er det nok mange som opplever et praksissjokk når der er nye i jobben, sier Geirdal.

– Det kan det også være slik at de som er eldst er de som har tålt stresset best i utgangspunktet da de var unge og begynte i jobben, sier Alicja Olkowska.

Tøft å være ny

Generelt vet vi at det er høy turnover og at mange unge, og relativt nyutdannede ansatte i barnevernet søker seg vekk fra jobben i barnevernet også.

– Mange unge kommer inn i jobben og får virkeligheten «midt i ansiktet». sier Geirdal, og  studier viser også at det er turnover, folk blir utslitte og finner seg andre jobber, sier hun.

– Som ny vil man derfor trenge mer tid til å bli kjent med hvordan systemer på jobben fungerer, og finne sin måte å organisere arbeidet på, sier Olkowska.

Tøffest i førstelinjen

Saksbehandlere i førstelinjen rapporterer dårligere psykisk helse  enn de som jobber i andrelinjetjenesten.

– Dette er de som møter mennesker som har sitt første møte med barnevernet, sier hun.

Arbeidspresset blir for høyt

Forskerne tror også at arbeidspresset til ansatte i barnevernet kan bli for høyt.

– I førstelinjen kan man fort oppleve at man får mange familier å jobbe med, og at ikke man blir ordentlig ferdig med sakene før det står en annen sak og banker på døren, sier Geirdal.

Selv om en sak er avsluttet formelt sett, er det ikke sikkert at de ansatte opplever det slik.

– Det er fort gjort å tenke at man kunne gjort noe annerledes, at man skulle fulgt opp tettere og at man kunne gjort mer, sier Geirdal.

Kritiseres i media

Et annet stressmoment er at barnevernet hyppig kritiseres i media. Men media får sjeldent noe svar fra barnevernet.

Det kan fort bli frustrerende for de ansatte når de fremstilles ensidig negativt i mediene.

– Du vet med deg selv at du gjør denne jobben for å hjelpe barn og familier. Men mediedekningen og alt man leser om barnevernet sier det motsatte, sier Geirdal.

Hva kan hjelpe?

Forskningen deres viser at veiledning kan hjelpe de ansatte med å håndtere den psykiske belastningen.

– Særlig veiledning i grupper der det er et fokus på egne opplevelser, sier Geirdal.

Denne typen veiledning ser forskerne kan ha en positiv effekt på den psykiske helsen, sammenlignet med individuell veiledning der fokuset ligger på saken alene.

– Dette kan være spesielt viktig for de unge og uerfarne i barnevernet. Det er nyttig å snakke gjennom saker og hva som ble gjort i den. Men gruppeveiledning der det fokuseres på de ansattes følelser og håndtering av disse, viser seg å være særlig viktig, sier Geirdal.

– Erfaringene og refleksjonene til kolleger kan oppleves støttende, i tillegg kan man må få en bekreftelse på at man ikke er alene om å ha det tøft på jobben, sier Olkowska.

Samlet dataene i pandemien

Svarene i undersøkelsen ble samlet inn under pandemien i 2020. Hvilken betydning kan det ha hatt for resultatene?

– Det kan ha hatt en innvirkning på svarene, det er klart. Og vi ønsker å gjøre oppfølgingsstudier for å få bekreftet det vi finner i denne, sier Geirdal.

Om studien

  • Studien er ledet av professor Amy Østertun Geirdal, Institutt for sosialfag, Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet og prosjektdeltagere er førstelektor Alicja Olkowska, Institutt for sosialfag, Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet og Professor emeritus Per Nedrum, senter for seniorforskning, OsloMet
  • Dataene ble samlet inn i samarbeid med FO November 2020
  •  978 ansatte i barnevernet svarte på studien

Referanse

Amy K. Østertun Geirdar, Per Nerdrum og Alicja Olkowska 2024: Mental helse og livskvalitet hos norske barnevernsarbeidere (tandfonline.com).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *